Joda, denne gutten kjørte bil i dag. Han hadde en ordinær kjøretime og hadde såvidt begynt på en begivenhetsrik runde utenfor Elverum. Han hadde kjørt over Prærien, gjennom skoger og bolig- områder før en liten utfordring lå foran ham. Jernbanen. Overgangen hadde bommer på hver side, men man vil jo forsikre seg at toget ikke kommer, og forsikre seg mot tap av kjørelærers liv. Han kikket forskriftsmessig til begge sider, før han gearte ned til første og ga gass.
Plutselig rykket det til i bilen.
- Toget! ropte han stille.
Det høyre forhjulet havnet utenfor planovergangen og slo mot ei sville. Bilen hadde stor nok fart til å komme seg videre opp på asfalten og han levde.
- Jeg beklager så altfor meget! sa han med meterhøye hjertehopp.
Etter hundre meter hoppet også bilen.
- Hm, je trur jaggu vi har ponktert, sa læreren.
De fant en plass å stoppe på, og gikk ut for å se på hjulet. Helt flatt. De gikk bak bilen og så etter reservehjulet. Det var selvsagt tatt ut.
Slik gikk tiden. De satte seg inn i bilen og diskuterte mobiltelefoner, og annet trøtet tiden mens de ventet på en annen lærer som skulle komme med et annet hjul. Fantastisk.
3 kommentar(er):
Selvbiografisk essay?
Jepp, her er det snakk om utlevering av selvopplevde hjertehopp. Punktert hjerte. Faren ved planoverganger er ikke selve toget, men å punktere hjul på skinnene. Så, sekunda, kommer toget, og da må man løpe.
Siden det er mye blest rundt Skaperen på teve to fortiden, så kan du sikkert skape en planovergang som ikke pungterer dekk til biler som ikke har reservedekk.
Kozz!
<3hilsen Friduz Anonymous Bowegousa
hehe hum hum Koz sjønner?
Legg inn en kommentar