Jeg er, som mange vet, nitten år. Inntil tirsdag kveld visste jeg ikke hva denne gamle historien handlet om. I bokhylla sto bind nummer to av eventyrsamlingen "Tusen og én natt". Nedstøvet og falmet. Nåvel. I innholdsregistret fant jeg tittelen, på side 398 skulle det skje saker.
Jeg ble skuffet.
Ikke nok med at illustrasjonene var elendige, men også hovedpersonen skuffet. Ali Baba var dum, korttenkt, uoppmerksom og selvisk. Den som saves the day og livet til sin herre er tjenerinnen Morgana. Hm? Ikke hørt navnet før? Nei, er ikke det typisk? Man glemmer selve heltinnen i eventyret, hun som med kaldt blod heller kokende olje på røverhodene, én etter én, i alt trettisju, og som tilslutt med list plasserer en dolk i brystet på røverbossen.
Frem med glemte helter. Slike som havnet i skyggen bak mer PR-kåte folk.
3 kommentar(er):
Ja, sånn er det her i verden. Man glemmer lett dem som har gjort noe godt, men de som er ute med bare ondskap blir husket.
Hører rykter om at nisseskjegget vokser og gror. Blir det langt nok til jul?
Gode utsikter for at lillebror blir hyret til nisse. Om ikke nisse, så blir jeg nok en alv, en av nissens hjelpere.
alv? Ikke kjangs... Alv er jobben til kun (og hvem ellers) Alv.
Legg inn en kommentar