En natt jeg var ute ved Pasvikelva med en makker, så jeg noe for første gang, noe jeg aldri hadde sett før, dette synet debuterte på mine øyne den natten.
En bitteliten prikk,
som bevegde seg like nedenfor horisonten til høyre. På isen. Snodig. Må være et dyr eller noe sånt. Frem med kikkerten, og kikke.
Jommen var det ikke en bjørn som jogget over isen, gikk igjennom, svømte noen tak, og opp på isen igjen. Krysset krensa der elva er bredest, og forsvant opp på russisk side.
Vi sto lenge som lamslåtte på en velta båt og så etter bjørnen.
Borte.
4 kommentar(er):
Godt med noen pauseinnslag!
Du er hedig du som har sitt bjørn utenfor et gjerde..
oi oi oi... Her snakker vi naturinntrykk av dimensjoner! jeg misunner deg altså...
Det var nok heller en liten bisamrotte
Det er ikke alltid man ser ekkorn uten hale, så det er absolutt et intrykk av den barske Finnmark- naturen. Artig at du leser dette mens jeg skriver så du kan rette på mine feil i skrivingen.
Legg inn en kommentar