Det spriker litt i postinga for tiden, men det kommer av to enkle grunner: Jeg er halvhjertet, og jeg har litt å tenke på.
Men musikk er det alltid plass til.
Denne gang: Mumford & Sons' Winter Winds
For det går jo unektelig mot høst og vinter. Nettene i Trysil er igjen beksvarte, løvtrærne begynner å bli lei sommergrønt og satser på andre farger, myggen gir opp ideen å stikke meg og jeg har tatt sommerens siste ... og eneste ... skikkelige dukkert.
0 innspill:
Legg inn en kommentar