... men når saltet mister sin kraft, hva skal vi da tegne med? (Fritt etter Jesus.)Dette er i hvert fall en med saltet i behold, og som ikke er redd for å bruke det.
Ellers har jeg hatt et åpent sinn i det siste hva musikk angår. Weeping Willows (med evig ulykkelige følelser), Liszt (med energiske stykker), Moby (med «The Day» fra det nye albumet), og ikke minst pønkerne The Clash' «Jimmy Jazz».
Jeg har altså litt av hvert å høre på. De tidligere omtalte Paolo Nutini, Runrig, Mumford & Sons dukker fremdeles stadig opp i lydbildet. Fint med slike «stayers» :)
1 innspill:
Å, minner meg om a-laget! Vi lagde sugar-art under middagene. Ikke helt på det nivået der riktignok. :p
Legg inn en kommentar