Dødsmasker er de fleste kjent med. Napoleons mørkegrå dødsmaske fra 1821 så jeg en gang i en bok. Og Bjørnstjerne Bjørnsons fredelige, men alvorstunge ansikt i hvit gips.
Inntil i kveld hadde jeg ikke hørt om livsmasker (life masks). Men de finnes altså. Abraham Lincoln og mange med ham lot noen folk ta avstøpning av ansiktene sine. Avstøpningene kunne komme godt med når portretter skulle males når the person in question ikke kunne sitte som modell.
Dødsmasker av motoriske kriminelle ble gjenstand for forskning. Kunne man se på hodefasong, avstand mellom øyne og kinnben om en person er, eller kommer til å bli, kriminell? Surrehuer!
Uansett: Jeg liker disse ansiktene. De er det de er, de er uten bekymringer, lyst og onde drivkrefter. De er gipsavtrykket etter store og små personligheter og vitner om jordelivets kortvarighet.
Felix Mendelssohn - han med en av brudemarsjene ♪Daa-da-da-daa♫.
Selveste sir Isaac Newton som ble hele 84 år. Har sansen for ham.
Elskelige Ludwig van Beethoven.
Jonathan Swift, han som skrev Gullivers reiser. 
Dante Alighieri. Nå snakker vi gammel maske siden han døde alt i 1321.
Et skuddoffer: Karl den 12. av Sverige. Legg merke til bulken på tinningen.
Abraham Lincolns livsmaske. Med vorte og det hele.
Selveste Elisabeth I av England. Karakternese :)
0 innspill:
Legg inn en kommentar