I disse gresskartider, når barn løper rundt i monster-, spøkelses- og prinsessekostymer, blir en klar over hva som skremmer en selv. Det er ikke hylende unger med skumplastmasker som skal likne Hulken eller Pikachu.
Nei, det er klovner (som jeg har skrevet om før) og buktalerdukker. Jeg tenker ikke på slike dukker som Ahmed the Dead Terrorist og slikt, men de hardbarkede spooky dukkene. De som ser ut som om de huser dusinvis med onde åndsmakter og demoner.
Så i kveld denne kortfilmen fra 1980. Skulle kanskje ikke gjort det ...
Grøss. Det er et godt tips til et nifst kostyme. Halvbustete parykk, tversoversløyfe, rutete dress og altfor store, hvite hansker.
Så i kveld denne kortfilmen fra 1980. Skulle kanskje ikke gjort det ...
Grøss. Det er et godt tips til et nifst kostyme. Halvbustete parykk, tversoversløyfe, rutete dress og altfor store, hvite hansker.
2 innspill:
Leste "grøsserne" da jeg var liten, da var det en med en levende dukke. Var redd for dukker i lang tid! haha!
Så plutselig at dette var post nr. 100 på denne bloggen. Tenk: hundre artikler siden 2006. Intet å skryte av akkurat ...
Levende dukker er absolutt mer skremmende enn vampyrer og spøkelser. Vi har ei bustete dukke som er ca. 110 cm høy og som tilhører Marit. One creepy doll!
Legg inn en kommentar